SUNE NORDGREN TIL KIRKENES

av Grethe Melby

En av konskvensene av at Riksutstillingene nå legges inn under Nasjonalmuseetfor kunst er at museets leder, Sune Nordgren, må sette seg på flyet til Kirkenes. Der venter Hilde Methi, daglig leder for Pikene på Broen.Riksutstillingenes kurator Peter Anderson valgte vesle Kirkenes langt nord i Finnmark da Detox skulle vises for første gang. At verken Detox eller sideprogrammet The Murmansk Connection produsert og co-kuratert av Hilde Methi ble viet særlig oppmerksomhet i nasjonale medier bekymrer ikke Methi.-

Mangelen på medieoppmerksomhet burde sikkert bekymre meg mer. Men for riksmediene koster det å reise til Kirkenes, selv om det ikke er så dyrt lenger. Uansett kan jeg forstå at journalistene tror det er morsommere å reise til Venezia når de først skal reise langt.- Mangelen på oppmerksomhet fra riksmediene var litt deilig også. Det er jo det som skjer her som er det viktige. Det kom masse folk fra hele Finnmark, og du må huske på at Finnmark er like stort som hele Danmark, slik at publikum reiser i flere timer. I tillegg kom det mange folk fra Murmansk, svarer Methi når jeg innrømmer at jeg verken hørte eller leste om Detox sin åpning i Kirkenes i mars i år. I tillegg kunne jeg ha lest en artikkel av kunstneren Terje Nicolaisen i tidskriftet Kunst. Han tok turen til Kirkenes.

Hilde Methi er daglig leder av Pikene på Broen, et aksjeselskap med kulturproduksjon i Barentsregionen som spesialitet. I forbindelse med visningen av Detox på Grenselandmuseet hadde Methi ansvaret for performance-programmet The Murmansk Connection, som skjedde på Malmklang, et kulturhus fra 50-tallet. Der var Kate Pendry (UK/NO), Next Life (NO), Oleg Kulik (RU), The Blue Noses (RU), Guillermo Gómez-Peña & Michelle Ceballos (US/MEX) og Minerva Cuevas (MEX) I tillegg var det bar, kunstnerforedrag og videovisning til langt over midnatt. Arrangementet ble besøkt av 150 mennesker og ble både elsket og hatet. Likegyldige var det ingen som var. Dermed vurderer Methi det hele som vellykket.-

For oss var det en positiv erfaring å jobbe med Riksutstillingene, svarer Methi når jeg spør om hun er lei for at Riksutstillingene skal legges inn under Sune Nordgren og Nasjonalmuseet for Kunst. Methi fremhever særlig Detox-modellen, som jo ikke er en tradisjonell Riksutstillingsmodell. Dette var en modell som fungerte godt for Pikene fra Kirkenes. At hennes satsing var til ære for Riksutstillingene, og at hun slik bidro med egne krefter til å gjøre Riksutstillingene større og bedre, er noe hun vurdere som postivt.-

Gjennom prosjektet fikk vi dekket våre administrative utgifter også, så vil jeg heller snu det og si til at jobben ble gjort til ære for Kirkenes og folk her som fikk mulighet til å få oppleve et såpass bra kunstprosjekt på stedet, gjennom et reelt og godt samarbeid med Riksutstillingene. Et bra samarbeid skal være bra for begge parter. Jeg er veldig fornøyd og om Riksutstillingene er det også, så er jo det strålende, sier Methi, som mener selve Detox-modellen ikke har så mange andre alternative løsninger:-

Peter Anderson fortalte at de hadde forsøkt å få Norsk kulturråd til å gå inn med midler til de lokale arrangementene. Svaret var at de lokale arrangørene må søke selv. Strengt tatt er det jo slik politikken er, nemlig at midlene fra kulturrådet skal gå direkte til arrangørene, og ikke forvaltes av Riksutstillingene, sier Methi, som forteller at Pikene på Broen fikk 200 000 til en tre-trinns prosess, der ca 80 000 gikk til Detox, som var trinn nummer to. Det første trinn var noen kunstforedrag som inngikk i en kulturkonferanse i samarbeid med Europarådet der globalisering og flerkulturelt mangfold sto i fokus. Trinn tre var et grenseprosjekt -"borders" som ble gjennomført i septembler, forklarer Methi som jo er enig i at der fikk Riksutstillinger
80 000 tilført ved hjelp av Methis arbeide. Hvor mye hun fikk selv glemte jeg å spørre om. Til ny Jaguar var det vel neppe.-

Men vi fikk jo endel igjen også, både av kontakter med ulike kunstnere og kunstverk. De kan jo dette med logistikk på Riksutstillingene, og det var jo veldig flott å få utstillingen opp hit, sier Methi og forklarer videre:- Det slik vi jobber her oppe. Man henger seg på ting som skjer, det gjelder å stå på, følge med på det som skjer, være rask til å snu seg og samarbeide med de man kan samarbeide med. Man må rett og slett bare gjøre noe hele tiden.- Derfor har jeg ringt til Sune Nordgren og spurt hva han vil gjøre for Kirkenes, ler Hilde Methi, og forklarer at hun er opptatt av at det som nå skjer må være noe som styrker både kunstformidling og kunstproduksjon distriktene.- Jeg synes jo nasjonalmuseet for kunst kunne hatt en avdeling her oppe, spøker Methi, før hun fortsetter: - Ideen er vel at skal pengene skal spres, og jeg er jo positiv til å bygge lokal kompetanse. Men her er det viktig for meg å understreke at vi er ikke noen institusjon, og det skal vi ikke være heller. For å få til ting er vi avhengig av et samarbeid med noen som er større enn oss. Vi kan styre ting på en slik måte at det er relevant for området her. Institusjonene kan bidramed annen kompetanse enn det som finnes lokalt, på småsteder. Gomez-Pena var Riksutstillingenes forslag, men forslaget var veldig riktig i forhold til Gomez-Pena sitt engasjement og arbeid med grenseproblematikk og hybrid kultur. Mye av det som ble tatt opp her den gang har blitt igjen i samfunnet og er fortsatt på dagsorden hos lokale institusjoner

.- En annen ting som er viktig er jo også betydningen for folkene vi inviterte fra Murmansk. Slik som vi, fikk også disse et kontaktpunkt til kunstscenen i Moskva gjennom Kulik/Blue Noses. Og det er også slik vi fungerer, sier Methi og fortsetter å vise til hvilken nettverksbyggende funksjon Pikene på Broen har hatt:- Det samme skjedde i det første trinnet da kunstnere fra Nordvest-Russland fikk etablert kontakt med kunstscenen i St. Petersburg.

Dermed har hun denne utfordringen til den nye nasjonaldirektøren for kunst:- Jeg forventer av det nye nasjonalmuseet at man ikke bare tenker Oslo. Oslo er jo bare en hvilken som helst storby. Kirenes er ikke en hvilken som helst småby. Mange små steder trenger hjelp utenfra for å få til nettverk og få ting til å skje lokalt. Jeg forventer at de nye kunststrukturene fort gir muligheter for å få mer kunst til å skje her og det som skjer er neda mer interessant og tilpasse det lokale forhold. For vår del handler det ikke bare om "Norge" men også om andre grensenære områder i andre land. Jeg ville selv ikke ha sittet og bestemt alt selv dersom jeg var en stor insitusjon i Kirkenes. Det ville vært kjedelig og uinteressant, sier Methi som kan fortelle at det ikke var en negativ opplevelse å ringe til den nye nasjonaldirektøren for kunst: Sune Nordgren lovte å ta seg en tur opp til Kirkenes for å hilse på i februar.

Plakat1.jpg
Plakat2.jpg
FANZINE

DETOX
OM TOX PARTNERE