GISLE FRØYSLAND:

Tempest Karaoke

DETOX: Hva er Tempest Karaoke?

FRØYSLAND: Den enkle varianten?

D: Ja.

F: TK bruker nettverkstrafikken som grunnlag for å lage toner og de tonene spilles av via en skjerm, det vil si nå blir det fire skjermer, så vi får en synkronsvømmingeffekt ut av det. Da kan publikum lytte til skjermene ved en vanlig FM-radio og høre på den musikken som blir skapt ved hjelp av nettverkstrafikken i huset.

D: Dette er teknologi som er i bruk i store deler av overvåkningsbransjen?

F: Ja det vet vi jo egentlig ikke. men det er iallefall utviklet av Amerikanske myndigheter, eller teknologien som sådann er jo innebygget i skjermteknologien, de sender jo ut radiobølger, så Tempest er en betegnelse på denne effekten at man kan plukke opp et skjermbilde ved hjelp av de bølgene det sender ut, men det finnes veldig lite åpen infformasjon om prosjektet som er satt igang i USA for å utforske denne teknologien, men det har jo vært forsket på i en årrekke, så det er sannsynlig at det er i utsrakt bruk.

D: Så det er en fremvisning av teknologi?

F: Nei. Det er et kunstprosjekt som problematiserer en teknologi som ikke så mange vet noe om.

En av de tingene som skjer er en konvertering fra tekst til linjer og lyd. Det sier kanskje noe om hvor vanskelig det er å forstå, dette at når man overvåker noen, så kan det godt være du får inn all informasjonen men hvor mye forstår du av det som egentlig blir sagt.

F: I utgangspunktet er det et audiovisuellt uttrykk som gir en opplevelse, men som har alle de dybder som ligger i teknologien som skaper det. Min hensikt er å skape en konseptualisering gjennom opplevelse. At man opplever, direkte og tydelig hvor bra dette fungerer, man får kanskje en aha-opplevelse når man kan lytte til en skjerm med en vanlig FM-radio. At man får en vei inn i en tanke om hvordan ting kanskje henger sammen. Hvordan teknologien er med og styrer veldig mye uten at vi er klar over det. Og løfte frem en slik type skjult bruk av teknologi.

D: Er du en konspiratoriker?

F: Nei. Jeg liker å leke med ting. For meg er det en lek med teknologi, men i og med at det har et ganske alvorlig innhold, gjør det leken mye mer spennende og det skaper andre dybder. Jeg liker å gjøre ting med teknologi som det ikke er ment å brukes til. Å snu litt om på ting og bruke ting på andre måter enn det det er skapt for.

D: Ofte kan dine verk leses som at de fremviser teknologiens svakhet og mangler. Som installasjonen du gjorde på Museet for Samtidskunst, med ansikts-gjenkjennelses-programvare. Som viste hvor vanskelig det var å få maskinen til å reagere. Hvordan tenker du det i forhold til Tempest Karaoke?

F: Jo det er deler av samme metodikken. At det skaper spesielle effekter å presse teknologien til å bevege seg inn i et grenseland den ikke var ment å være i. Men her er det også snakk om å koble sammen eksisterende teknologier, som det ikke var hensikten at det skulle fungere samme med i utgangspunktet og dermed skaper man spesielle effekter. Og det blir fort et interessant kunstnerisk uttrykk. Det programmet som er utgangspunktet, Tempest for Elisa, som er et open source program i UNIX-verdenen, er laget nettopp for å demonstrere teknologien, men når dette kobles med nettverkstrafikken så skaper det plutselig veldig interessant musikk og det audiovisuelle bildet blir noe annet og får et relevant kunstnerisk utrykk.

D: Det blir dobbeltkonvertering?

A: Ja, og samtidig må publikum delta aktivt både som overvåker og mottaker for å få det totale bildet. Det er en balansegang mellom kunsten og det konseptuelle som ligger under hele tiden.

D: Du oppfordrer til en aktivitet?

F: Ja en deltagelse, absolutt. Da blir publikum også en overvåker, ikke bare ute etter å oppleve, men tar del i et uttrykk.

Plakat1.jpg
Plakat2.jpg
FANZINE

DETOX
OM TOX PARTNERE