INTERVJU MED KURATOR
PETER ANDERSSON

ANDERSSON: Det er tre som skiller seg ut: Kristiansand, Oslo og Bergen. Det er de tre utstillingene som blir best. I Kristiansand var det også et stort sideprogram og det var jo delvis takket være folkene på Sørlandets Kunstmuseum, men også ganske mye takket være Ståle og meg. Vi var jo på sett og vis våre egne co-kuratorer.

DETOX: Organiseringen krever veldig mye av de personene man knytter til seg som co-kuratorer?

A: Det er et suksess-kriterium, selvsagt. Nå skal jeg ikke si at jeg er misffornøyd med denne formen for co-kuratering, men det er jo klart at på et par plasser har det vært litt slapphet.

D: Det har vel også noe med eierskap å gjøre?

A: Og så er det en forskjell i visjon av prosjektet, eller kunst, rent allment, eller mediakunsten spesielt.

D: Mediekunst, ja. Den mediekunsten er jo et problem som henger ved DETOX, fordi man ser den i forhold til den forrige DETOX, som var så computerbasert.

A: Den forrige DETOX handlet i stor grad om at man skulle vise at man kunne lage kunst på denne måten, med dette utstyret, det var jo i stor grad en formalt basert utstilling. Men nå er vi jo fem år senere og nå er spørsmålet mer hhva kan vi gjøre, eller hvordan kan vi lage kunst med dette? Mer innholdsbasert enn formbasert.

Men det har vært et problem, selvsagt, kanskje spesielt i forbindelse med co-kurateringen, hvor et par co-kuratorer har hatt en visjon av DETOX sånn som det var mer enn hvordan den fremstår i dag.

D: Det hadde ikke vært naturlig å kalle det noe annet?

A: Da skulle man i så fall ha kalt den første utstillingen noe annet. Jeg synes DETOX er et bedre navn for denne utstillingen enn den forrige.

D: Men man tar ikke inn noe av den gamle DEOTX, det kunne man jo tenkt seg at man kunne gjort?

A: Litt mer dialektik?, ja det kunne vært et grep som hadde vært interessant,

Men vi har lagt det til side.

D: Det om som er problemet, er ikke bare for Riksutstillinger å takle denne organiseringen, men like mye i møte med publikum. Kunstpublikummet i Norge er jo ganske mobilt og er du interessert, får du med deg det meste. Så når man presenterer DETOX i Bergen, så ffår man høre "var ikke det den utstillingen i Kristiansand?"

A: Det er jo nettopp derfor man trenger co-kuratorer, for at det skal komme inn nytt blod. Ikke bare i Bergen, men som et resultat av dette, kommer det nytt blod inn i DETOX som helhet. I Notodden, skjedde nesten ingen ting, der var det mest å pakke opp og pakke ned. Hadde vi hatt en Notodden tilnå, så hadde det sikkert tappet oss for energi, både Ståle og jeg og hele organisasjonen. Så det er viktig med en slik innspruting av ny energi, nytt blod.

D: Men snakker man om økonomien i prosjektet, så gir man en co-kurator, eller noen en mulighet til å være med i en Riksutstillinger-situasjon og formidlingsturne, og man kommmer med endel verk, men det er veldig opp til den enkelte co-kuratoren å finne resten av midlene og hente inn penger på egenhånd, og det var jo det som skjedde i Stavanger, at man ikke fikk penger.

A: Ja, og det har jo med å gjøre, om man sammenligner Stavanger og Bergen, forskjell i visjon, og så har det litt med flaks å gjøre, naturligvis.

D: Riksutstillinger kunne jo også gjort det på en annen måte, at man brukte f.eks. 80 000,- på hvert sted, som man kunne gi til en kurator.

A: Riksutstillinger har jo egentlig bare budsjett for å produsere denne turneen. Alt sideprogrammet og tilleggsverk, det faller da utenfor Riksutstillingers normale budsjett. Og da har vi likevel et ganske høyt budsjett for dette her i utgangspunktet. Men vi søkte jo penger av Kulturrådet om akkurat en slik organisering og fikk avslag. Siden har jo Kulturrådet gått inn og støttet prosjektet på tre turnesteder. Sett at vi hadde fått en større sum av penger, kunnne vi gjort nettopp det. Nå var det opptil deg og f.eks. Hege i Stavanger å søke pengene selv og da ble det slik. Resultatet ble at du fikk penger, Hege fikk intet. Det blir litt hipp som happ. Det går der, men ikke der. Men jeg ser som en del av prosessen også. Men du har jo hatt en sterkere visjon av hva du vil produsere her enn hva hun hadde i Stavanger. Så jeg tror det har litt med det å gjøre også.

D: Det slår meg at på den ene siden, kjøper co-kuratoren seg inn, ved å legge ned energi, søke penger og finne en vinkling, samtidig så kjøper Riksutstillinger seg inn i det lokale,

A: Ja vi ønsket at det skulle være en win-win-situasjon.

D: Men det jeg har størst problemer med, det er den uteblitte avisen. Det er jeg skuffet over. Avtalen var jo at det skulle komme en avis tre ganger i året. Det skulle komme en avis denne høsten også, så vi kunne presentere prosjektene som er aktuelle.

Og hvorfor kom ikke avisen?

A: Etter hva jeg fikk høre, så var det mangel på penger. Men samtidig så..., ja nå vet jeg ikke hvor offisielt dette skal være, men samtidig, jeg vet ikke om du har sett, men det er laget en slik elevavis, for skolene. Og jeg tror den kostet omtrent like mye som å lage en DETOX-avis. Men det er jo klart, Riksutstillinger har jo dette oppdraget med formidling til skolene, så det er jo viktig, så at det ikke ble et slikt lysende produkt, er jo en annen sak. Nå er det jo slik at dette går på to ulike budsjetter, men faktum står igjen at kostnaden ved denne publikasjonen, man ville fått en avis nummer tre for det.

D: Det er jo slik at Bergen kommer i slutten av et budsjett-år og Oslo i begynnelsen?

A: Ja, og det er jo ikke hvilket som helst budsjett-år. Det er det siste budsjett-året.

D: Og det er 2005!

A: Ja i tillegg, ja.

D: Så, dette flotte med at det er Oslo som slutter, at de kommer tilslutt, men samtidig kommer de i begynnelsen av et budsjett-år, hvliket betyr at man har mye større ressurser til rådighet enn f.eks. i Bergen, hvor man må knipe på pengene. Noe som distriktspolitisk er litt typisk.

A: Jeg har faktisk ikke tenkt på det før, men du har helt rett. Det gjelder på alle plan, til og med markedsføringsbiten. Men jeg har egentlig vanskelig for å forstå hvorfor det var et slik kjør når det var Kunst til Folket her og så lite nå, om man skal sammenligne. Begge er store utstillinger og kunsthallen er den samme. Det hadde vært interessant å hatt litt mer balanse mellom de to. Men jeg er ikke bitter! Jeg er ikke bitter!

Plakat1.jpg
Plakat2.jpg
FANZINE

DETOX
OM TOX PARTNERE

INTERVJU MED KURATOR PETER ANDERSSON

INTERVJU MED KURATOR
PETER ANDERSSON