Bergen Kunsthall MANDAG 14. APRIL 2003 klokken 2000

Kommando presenterer ...Litt vold, kanskje?
av tegneren Kim Holm. Kim Holm er en ung, bergensbasert tegneserieskaper,
med egne utgivelser bak seg som "Mens Gud Sover".

Utstillingen er ekstrem-vold i svart, hvitt og grønt. Kim Holm uttaler: "Jeg ville vekk fra å tegne alle de
kjedelige tingene, som f.eks klær, bakgrunner, og damer. I utstillingen fokuserer jeg på det jeg
synes er gøy å tegne... Nakne menn som flyr gjennom tomt rom og kakker hverandre i hodet."

Fargevalget reflekterer over en situasjon i 1997, da et dataspill som het Carmageddon ble forbudt på
bakgrunn av spillets ekstreme voldsinnhold. Spillet var et bilspill som bl.a. gikk ut på å kjøre ned
fotgjengere med en svært overdrevet og blodig grafisk fremstilling. Spillprodusenten SCi fant ut
at de kunne forandre fargen på blodet til grønt og la fotgjengerne være Zombier for å slippe
unna sensuren og få spillet ut på markedet.

Som Carmageddon er Kim Holms utstilling helt trygg og ufarlig ettersom alt blodet er
erstattet med grønnfarge.

Kim Holms utstilling er ekstremt voldelig, men samtidig helt ufarlig.
Hans tegninger setter igang refleksjoner omkring hva som er naturlig, realistisk og ekte.
Hva som skal våre lov og ikke lov, hvor grensene går i voldsformidling og hvem som skal sette dem.

Til åpningen spiller Lupo plater.

Kim Holm skriver selv dette om utstillingen:

I anledning påsken 2003, en voldelig høytid i en voldelig tid, er det en
glede å kunne invitere til en utstilling der volden er helt trygg og uten konsekvenser.

Vold som tema i kunst(I ordets videste forstand) har alltid vært et av de
kraftigste virkemidler tilgjengelig for kunstneren, og gjennom tidene har
utallige frustrerte mennesker funnet ut at deres mål forhelliger sterkere og
sterkere bruk av dette virkemiddelet (selv om det sikkert kan argumenteres
for at man ikke helt har overgått det romersk teateret, men det var jo virkelig vold).

Gjennom en utvikling som har kuliminert i blant annet bøker som "American
Psycho, filmer som "Brain Dead" og "Tokyo Fist", tegnefilmer som
"Ren & Stimpy, serier som "Melting Pot" og "Blade of the Immortal, spill som
Postal og det mye omtalt "GTA3, eller Andrès Serrano sine likhus fotografier,
har den fiktive volden kommet til stadige nye høyder.

Vold kan brukes som ren underholdning, eller en metafor for livet selv, men
samtidig er det også en egen kraft, noe gitt av makter større enn vår bevissthet,
enten det er Gud, Satan, eller beistet som lusker i dypet av vår underbevissthet.
Vold i kunsten er en kanal for å en vilje større enn oss.
Og volden gjør noe med oss. Det gir oss noe. Enten man velger å tolke det
som positivt eller negativt.

Det er en egen kraft. En energi.

Noe som kan forklare hvorfor alle synes det er naturlig at det kommer lysglimt,
og mer, til når tegneserier og dataspill skal beskrive harde slag, spark og lignende.
Helt naturlig.

Tegneseriens krav om at bevegelse må fantaseres fram av leseren,
og tegnerens totale kontroll over anatomi, samt dataspillenes evne til å
putte spilleren mitt i action'en har gjort at disse to er de mest utviklede
voldsformidlere. Og, vil jeg påstå, potensielt de mest utviklede historieformidlere.
Men det intellektuelle nivået har ikke alltid fulgt like godt med.
Og det er her problemene starter.

Hvor høye må målene være for å forhellige hvor høye midler? Hvor langt er for langt?
Diskusjonene fortsetter, men heldigvis har noe snedige folk funnet opp noen retningslinjer.
Spillet "Carmageddon" et spill der man får poeng for å kjøre ned forgjengere og sauer, ble ulovlig.
Selv om det var fylt av sci-fi våpen, flygende power-ups, og latterlige spesial effekter
(Blant annet muligheten til å gjøre alle hoder i spillet digre) ble spillet sett på som for realistisk.
Da utviklerne forandret fargen på alle blodeffekter fra rød til grønn og sa at det ikke var mennesker,
men zombier, ble spillet godtatt på markedet.

Med andre ord…

Rødt blod er farlig.

Grønt blod går greit.
Min utstilling er en nesten ikke-lineær, nesten tegneserie, om
nakne menn som flyr rundt i tomt rom og slå hverandre helseløse.

Tegnet med blekk, pensel, tannbørste og blyant.

I sort, hvitt, og grønt.

Så det er helt trygt.

Kors på halsen.

Ti kniver i hjertet.

Kim.


Utstillingen er støttet av:
Norsk Kulturråd
Bergen kommune, byrådsleders avdeling, seksjon for kunst og kultur.
www.trafo.no
Bryl & Vinyl.
Kim Holms Mamma og pappa.